Samtidig sliter de med å sette ned foten. Ofte strekker de seg for langt. Tar på seg ansvar og dekker over. En perfeksjonist-leder kom til sin hjelper-leder og bad om hjelp til å prioritere. Toeren viste stor empati og tilbød seg å ta over oppgavene hennes. Noe som gjorde eneren veldig frustrert. Hun ville ikke ha medfølelse eller miste oppgaver, men ha hjelp til å prioritere. Hun hører ikke hva jeg sier, sa perfeksjonisten frustrert. Må jeg finne meg en ny leder? Hjelperen kan ofte trene på å høre etter hva de andre sier de trenger, i stedet for å tenke at de vet best hva som trengs. En annen hjelper-leder strevde med å bli hørt: Jeg trodde jeg hadde sagt tydelig ifra, men de hører ikke hva jeg sier. Nå ser jeg at jeg pakker det inn i bomull. Mønsteret hans er at han strekker seg så langt for enkelte medarbeidere uten å sjekke ut om det er nødvendig. Mange hjelpere har også et «solskinnsfjes» - alltid smilende varmt empatisk. Om du som hjelper smiler slik når du kommer med en alvorlig melding, blir resultatet lett at mottakeren ikke hører hva du sier. Du når ikke frem med budskapet. Du må øve på et entydig budskap i ord og i kroppsspråk. Blir toeren tatt for gitt, kan de bli veldig sinte og konfrontere direkte. Jeg ble ekstra bevisst hjelperens sinne da jeg intervjuet Andreas Ebert på et arrangement på Litteraturhuset for noen år siden. Ebert var en av forfatterne bak Enneagram-boken Sjelens ni ansikt, som ble en bestselger i Norge. Ebert var en elsket foredragsholder, med et litt for ambisiøst program. Han hadde strukket seg langt for å delta på dette foredraget. Han hadde presisert at en forutsetning var at jeg skulle intervjue han og at han bare skulle snakke om sin egen personlighetstype, toeren - hjelperen. Jeg var bare lykkelig for at han kom og sa ja til alle vilkår uten å nøle. I en pause i foredraget kom flere fra forsamlingen opp til meg og insisterte på at Andreas måtte presentere flere av typenes mønster. Jeg sa at det ikke var forutsetningen, men de bad meg likevel spørre Andreas. Jeg spurte Andreas i starten av neste sesjon, og da ble han rasende i påsyn av alle og anklaget meg for å være utakknemlig. Jeg ble helt perpleks i møte med dette overraskende sinnet fra den ellers så milde og snille mannen. Når hjelperne undertrykker egne behov og ofrer seg, kan de bli sinte når de ikke blir anerkjent for sitt bidrag eller får takk nok. Når hjelperen lager en Kjernekvadrant, som tar frem kjernekvaliteter, fallgruver, utviklingsområder og mentale allergier, vil det de selv og andre setter pris på ved hjelperes være at de er omsorgsfulle og positive, pliktoppfyllende og snille. Selv sier de gjerne fort at fallgruvene er at de sier for mye ja, strekker seg for langt - at de er grenseløse og lite flinke til å ta vare på seg selv. De lengter etter å klare å sette litt flere grenser, si litt mer nei og være tydeligere, noe som er spesielt krevende fordi de er allergiske mot å være egoistiske og negative. Samtidig kan de bli sin egen allergi, og oppleves selvopptatt selv når de ikke møter anerkjennelse og takknemlighet for at de strekker seg. Så er du en hjelper kan du øve på å la deg selv bli elsket og likt uten å hjelpe eller strekke deg så langt, og bruke mer energi på å identifisere og uttrykke dine egne behov.
|