Bente Elisabeth Vetland: Den kunnskapssøkende fredsskaperen
Hva var ditt første møte med Enneagrammet?
Aller første gangen jeg var borti metoden var gjennom venner som (konsekvent og bestemt) delte ut nummer og type til andre rundt seg. Selv ble jeg utpekt som en 3er- type. Dette gjorde meg litt provosert, men samtidig er jeg opptatt av å undersøke ting før jeg forkaster det, så det gjorde jeg.
Hadde du en konkret problemstilling som du jobbet med?
Jeg hadde en episode i livet der jeg ikke forstod min egen reaksjon, i det minste forstod jeg at reaksjonen ikke var hensiktsmessig, og at jeg nok var sårbar og kanskje litt i ubalanse.
Jeg har lest mye psykologi og vært interessert i selvutvikling gjennom studier og jobben som lærer. Jeg ble interessert i om det faktisk fantes et system der jeg kunne finne meg selv som type – og om det finnes et reaksjonsmønster i stress. Enneagrammet var vel verdt å se nærmere på!
Hvor lang tid tok det før du forsto hvilken type du var, og hvordan hjalp det deg?
Som nevnt ble jeg typet av andre som en 3er, og jeg kunne kjenne meg igjen i noe av typen, men absolutt ikke i konkurranseaspektet. Jeg har aldri hatt et startnummer på brystet og lar meg ikke friste inn i konkurranser. Jeg ser nå at treeren i meg kan komme frem som produktivitet, energi og aktivitet når jeg er i rollen som fagperson. Når jeg underviser og veileder kan jeg nok fremstå med noen av disse kvalitetene, men på slutten av dagen må jeg hjem for å hente energi – jeg er en 9er type.
Og det er noe av det jeg har lært meg å akseptere ved meg selv, at jeg har behov for å hvile meg før en viktig deadline og ikke alltid å presse ting frem, for meg kommer ting mer av seg selv når jeg hviler litt på det. Det er som å vente på en surfebølge - du må vente til den riktige bølgen er der, så blir det bra!
Hva synes du er det beste og det verste med å være en 9er?
Utfordringen som Fredselsker er at jeg er konfliktsky. Det er iboende i meg at det skal være konsensus mellom alle, men det kommer nok tydeligst frem i nære relasjoner. Meningsforskjeller er enklere å takle som lærer for en klasse på videregående.
Kommer det derimot veldig nært, kan jeg bli redd for å stille krav og sette grenser. Ubehaget konflikter gir, gjør at jeg kan ty til kompensatoriske leveregler, som det heter i den kognitive terapibehandlingen. Altså, i stedet for å ta opp selve uenigheten så tyr jeg til erstatningshandlinger, som å tilby å finne på noe hyggelig.
Nå har jeg lært meg at det er enklere for meg å ta opp konflikt med direkte typer som 8ere, de inspirerer meg med å være så trygge i sin styrke og ved å være så direkte at jeg ikke er redde for å såre dem ved å være direkte tilbake. Det gir meg et annet ståsted.
I møtet med en konkurrerende 3er-type, kan jeg imidlertid oppleve å bli fratatt mitt fagområde eller min posisjon før jeg rekker å få tenkt meg om. Jeg er ikke glad i å konkurrere uten å ha meldt meg på, da kommer den passive agressiviteten min frem.
Det som er fint er at nå er jeg mer klar over når denne reaksjonen er i ferd med å komme, og kan avvente reaksjonen mer. Som en harmonisk type har Enneagrammet gjort meg klar over at jeg har en aggressivitet i meg også, og jeg har fått en større toleranse for at det jeg tidligere ville sett på som dumt eller smålig fra den andre, kanskje handler mer om at de er i stress eller ubalanse. Det kjennes større å være i toleransen enn i intoleransen.
Hvor vil du anbefale andre å starte hvis de er interessert i å lære mer om Enneagrammet som metode?
Mitt beste lesetips er boken Ditt sanne jeg. Jeg opplever den som en veldig tydelig og anerkjennende bok, som gir en veldig god beskrivelse av hva som skjer med de gode egenskapene våre i stress. Som enkelte er jeg naturlig skeptisk til den dogmatiske tenkningen knyttet til tro, men denne boken har en religiøs vikling som er en inviterende del du selv kan velge og ta med eller ikke.
Den beskriver også godt hvor vi som typer naturlig henter energi, og for meg er det når jeg er alene. Jeg har ofte lurt på hvor lenge jeg kunne være alene uten at det ble et problem for meg. En uke i et kontemplativt kloster i Italia var absolutt ikke et problem…så det er spesielt tydelig for meg at tiden alene er viktig å ta vare på for energipåfyll.
Synes du navnet Fredselskeren et godt navn på 9eren?
Ja, det er det. Og jeg tenker at det er viktig å ha de positive navnene som en inngang til modellen og typene. En inngang med anerkjennelse og kjærlighet gjør det enklere å bli interessert før en fordyper seg med utfordringer og utviklingsveier.
Hvilket råd vil du gi til andre som oppdager at de er type 9?
Som en fredselskende type vet jeg jo ofte bedre hvordan de andre har det enn hvordan jeg faktisk har det selv. Min reise etter møtet med Enneagrammet har vært å starte å ta temperaturen på meg selv litt oftere – ikke bare på andre. Stille meg selv spørsmålet: hvis jeg virkelig fikk velge, vil jeg egentlig dette? Det har hjulpet meg til å si nei litt flere ganger der jeg før ville svart ja, samtidig som jeg forsøker å unngå at den andre blir lei seg.
Som nier vil du gjerne finne ut av hva som er til behag for den andre før du tenker på hva som er behag for deg selv. Mitt råd må være å balansere det mer.
Har du et motto eller favorittsitat som du opplever passer til deg som person og for 9eren som type?
“Når dialogen slutter, så slutter alt.”
Bente Elisabeth Vetland er Lektor ved Kristiansand katedralskole Gimle og har som lærebokforfatter gitt ut 15 bøker siden 1993. Sammen med Kristin Aase har hun skrevet boken Kjenn deg selv som lærer.