Claudia Steidl Talgo: Den målbevisste utretteren

Hva var ditt første møte med Enneagrammet?

For mer enn 30 år siden ble jeg møtt av en venn som med avsky i stemmen sa: Du er en typisk 3er, du! Jeg fikk introduksjonsboken til Helen Palmer i gave – den skulle være til hjelp. Jeg leste boken og startet selvfølgelig med kapittelet om 3eren. Der kjente jeg igjen noe, men opplevde mer "sånn er da ikke jeg!". Boken opplevdes både negativt vinklet og litt som et slag i ansiktet. Den dag i dag har jeg et anstrengt forhold til den. Jeg leste boken som en fasit og reagerte med å forkaste både boken og vennen. Det skulle ta 20 år før Ennagrammet krysset min vei igjen. Denne gangen fikk jeg det introdusert med åpenhet, raushet og som en helhetlig metode .

Hadde du en konkret problemstilling som du jobbet med?

Nei, som treer opplever jeg ikke noe som et problem, men jeg har lært meg å sette ord på mine frustrasjoner. Jeg jobbet i mange år på Menighetsfakultetet, der Enneagrammet brukes som et støttesystem i presteutdannelsen for nettopp å forstå at ikke alle er som en selv. I arbeidsmiljøet var det mange som hadde studert metoden, og her møtte jeg en helt annen tilnærming. Beskrivelsene av typene var mer balansert. Det handlet ikke bare om de negative mønstrene, men også styrkene.

Vi var en bredt sammensatt gjeng der mange hadde kunnskapen, og det ble mange gode samtaler med Enneagrammet som rammeverk for å forklare og forstå situasjoner i hverdagen. Jeg husker sjefen min sa: Jeg skjønner at du vil ha tilbakemelding, men for meg som 1er er ikke det så lett og naturlig, så derfor får du det kanskje ikke så ofte som du ønsker. Det gikk mange lys opp for meg i denne arbeidsperioden, og jeg gikk fra et utgangspunkt med stor motstand til Enneagrammet – til stor læringsglede!

Hvor lang tid tok det før du forsto hvilken type du var, og hvordan hjalp det deg?

Jeg forstod at jeg var en 3er, men jeg vil fremdeles ikke alltid være det. Den image-fokuserte beskrivelsen var ikke noe jeg kjente meg igjen i. Det har tatt lang tid å forstå at det image-orienterte ved typen ikke bare handler om fine biler og dyre sko, men at det også kan bety at du bryr deg veldig mye om hva andre synes om deg. Det imageorienterte er jo en selvfølge for meg, for hvordan skulle det ellers ha vært? :-)

Da jeg gikk på kurs hos Helene Makani fikk jeg gjennom hennes mange eksempler og fortellinger større forståelse for ting jeg ikke hadde sett, og hva som legges i de forskjellige ordene som brukes for å beskrive typene og strategiene.

Jeg husker godt en beskrivelse Helene ga av ordet håp, som jo skal være treerens hellige ide og som jeg ikke forstod. Håp er noe du har og støtter deg til når du ikke lenger kan endre en situasjon ved å gjøre ting, som hvis du har fått en diagnose med dødelig utfall. Helene lærte meg å se betydningen av tillit og håp, og hvor viktig det er å forsøke å forstå de andre typene.

Og jeg som lingvist, har oppdaget igjen og igjen at vi må definere de mest vanlige ordene dersom vi skal forstå hverandre, og oppdage forskjellene vi allerede har i utgangspunktet. Noen ganger må du lese et ord 400 ganger eller diskutere det med andre, før du plutselig forstår en ny betydning av det. Ord som suksess, orden, følelse, kunnskap – kan bety noe ulikt for typene, og i ulike kulturer, for eksempel. Enneagrammet læres gjennom mange små a-ha opplevelser. Jeg kjenner ingen annen filosofi eller et lignende rammeverk som treffer det å være et menneske i utvikling så godt.

Hva synes du er det beste og det verste med å være en 3er?

Det beste er helt klart at man får det til, når målene sine og oppnår suksess!  Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten denne drivkraften, og det undrer meg stadig at ikke andre bare kaster seg ut i det med liv og lyst. Det er medfødt for meg at jeg umiddelbart ser hva som trengs å utføres. Det må ha vært en 3er-type som fant på å kalle problemer for utfordringer.

For en treer er nok det verste livsløgnen, at det er vanskelig å være sannferdig med seg selv. Drivkraften er så sterk, selv om du møter veggen eller blir eldre, noe som tilsier at du skal senke tempoet eller gjøre litt mindre, så skjer det ikke. Å KJENNE ETTER - det er jeg ikke så glad i.

Som 3er er du tidsoptimist og sier alltid ja. I foreldremøter setter jeg meg på hendene mine, men stillheten som oppstår når ingen melder seg til et verv frister meg allikevel til å si ja. Det høres jo spennende ut og det er jo ikke så mye jobb. Kalenderen er fylt opp, og identiteten min er sterkt knyttet til jobben. Som Helene pleier å si: 3ere eier ikke sans for hvor lang tid ting tar og de kjenner ikke sine egne tidsgrenser.

Hvor vil du anbefale andre å starte hvis de er interessert i å lære mer om Enneagrammet som metode? 

Skaff deg en forståelse av hva metoden går ut på før du hiver deg på typene. Det handler om mønster og det er en skisse for hvordan ting henger sammen. Ikke heng deg opp i enkeltord. Jeg ville startet med de tre sentrene hjerte, hode og kropp. Der gjør blant annet foredragene til Helene Makani en god jobb.

Enneagrammet må oppleves sammen med andre! De andre er ikke bare annerledes - de er noe helt annet, av og til i en helt annen galakse. Det overrasker meg fortsatt at noen tenker så annerledes enn meg om helt "opplagte" ting. Vi er er så mye mer enn vår type, men ved å se nærmere på mønstrene for hver type får vi verdifull innsikt – selv om vi ennå ikke vet alt.

Synes du navnet Utretteren et godt navn på 3eren?

Jeg har ikke norsk som morsmål, så jeg skal være forsiktig, men jeg liker nok kanskje "achiever" på engelsk bedre. For meg ligger det en vesensforskjell i disse ordene. 

Hvilket råd vil du gi til andre som oppdager at de er type 3?

Ta deg tid til å la det synke inn, for en type har mange fasetter. Med 3erens behov for å være god, rask og effektiv strider det litt imot vår natur å forsøke å forstå hva det virkelig beskriver, og sette seg skikkelig inn i det. Jeg møter 3ere som sier at de har lagt fra seg imagefokuset og mener å være på et høyere sunnhetsnivå. Som 3er må en se seg selv i speilet litt oftere og spørre seg om en lyver til seg selv. Vi er så vant til at det fungerer, og har muligens mindre interesse eller behov for å reflektere over oss selv enn andre typer?

Har du et motto eller favorittsitat som du opplever passer til deg som person og for 3eren som type?

“Just do it!”

Claudia Steidl Talgo er Seksjonssjef ved OsloMet – storbyuniversitetet, og styremedlem i Enneagramforeningen i Norge, hun har tidligere jobbet som simultantolk.