Da jeg nylig deltok i en paneldebatt om maktmisbruk i kirken, åpnet jeg med at jeg selv var en som brukte hersketeknikker. Det har spesielt skjedd når jeg har vært stresset, presset, har vært «on a mission» eller blir tatt på senga – da kjenner jeg at det har vært lett for meg å bruke hersketeknikker. Ikke bare ubevisst, men også bevisst og som beskyttelse. Jeg kan da oppleves arrogant, hoverende og latterliggjørende.

I dag kan jeg som oftest ta meg inn igjen når jeg kjenner at jeg er på vei inn i stress-strategier, og kan velge en mer hensiktsmessig reaksjon. En reaksjon som skaper mer av det jeg egentlig ønsker meg - gode dialoger, psykologisk trygghet i de sammenhenger jeg jobber og effektivitet gjennom samhandling.

Systematisk og grov bruk av hersketeknikker kan skape traumer, og mange slike saker har heldigvis blitt tatt tak i – og det har blitt tatt viktige oppgjør med sentrale personer. Rut Helen Gjæverts oppgjør med lederne i Jesus Revolution i TV-dokumentaren Frelst er en av flere.

I de store kjente sakene blir vi presentert for mange forhold som opprører og ryster. Men mange opplever bruk av hersketeknikker i mindre målestokk enn dette i arbeidshverdagen og lider under det. I arbeidet som styremedlem i forskjellige styrer og som leder-og teamutvikler, opplever jeg dette ofte.

Folk trenger ofte hjelp til å få oversikt over en situasjon for å finne ut:

Hva i min arbeidshverdag må jeg ta hånd om selv,

og hva bør jeg ta opp for å få en slutt på det i organisasjonskulturen?

Kunnskap gir styrke

Berit Ås sin beskrivelse av hersketeknikker vært en del av min verktøykasse fra jeg var 17 år. Jeg tror nesten ikke jeg hadde overlevd i det politiske liv uten. Ikke bare leste vi boken, men de var integrert i det vi kalte våre «bølle»-kurs. Bøllekurs var opplæring for unge politikere som skulle ut i tøffe debatter med andre drevne unge og gamle politikere. De trengte en rustning for å kunne stå i tøffe, opphetede debatter med flinke og durkdrevne debattanter. Vi lærte litt om selv å bruke teknikker når vi måtte, men først og fremst lærte vi å identifisere og stå imot virkningen av hersketeknikker.

*Faksimile fra Berit Ås’ bok Kvinner i alle land… Håndbok i frigjøring, hvor hersketeknikkene er beskrevet.*

Å sitte i sentralstyret i KrF 23 år gammel, veldig idealistisk og med veska full av politiske kampsaker og resolusjonsforslag, var krevende. Det var ingen søndagsskole jeg kom til. Mange hyggelige folk, men når saksbehandlingen startet var det til dels full krig.

Jeg ble både latterliggjort (resolusjonsforslaget er som en skolestil å regne) og påført skyld og skam (du ødelegger for partiets oppslutning når du står frem og sier at du både drikker og danser), erfarte dobbeltkommunikasjon (vi utsetter behandlingen slik at vi kan forene våre interesser= utsette og så glemme å sette saken opp igjen) og at jeg var utenfor informasjonsstrømmen (Dumt du ikke har fått forberedt deg, for saken behandles nå.)

Usynliggjøring var en gjenganger, spesielt ved at mennene overtok mine argumenter og presenterte de som sine egne. Stadig måtte jeg gjøre muntlig kjent at det var min tur til å ta ordet. Jeg var heldigvis forberedt på det. Å håndtere hersketeknikker hadde vi øvd på, og i stedet for å bli lei meg og føle meg mindreverdig, ble jeg sint og enda mer klar over at her var det om å gjøre å ikke gi seg.

I dette eksklusive intervjuet med Aftenposten tar Bondevik bladet fra munnen. Han trekker tråder tilbake til partiets behandling av Kristin Aase som i 1989 trakk seg fra partiet etter kontroversielle standpunkter om abortpolitikken.

Det betyr ikke at jeg likte det. Nei, jeg kjente det i magen når en stortingsrepresentant kalte mitt forslag til omlegging av energipolitikken til KrF som skolestil. Jeg måtte gå en runde med meg selv for å finne ut om det faktisk var det, helt til jeg forstod at skolestil-karakteristikken handlet om latterliggjøring for å underminere forslaget.

For forslaget var radikalt og kontroversielt, men i min og mange andre sin forståelse helt nødvendig. Tre sentralstyremøter der ulike typer hersketeknikker måtte saken opp før vi gikk til realitetsbehandling. Takk og lov for de som hadde lært meg om hersketeknikker. Når jeg til slutt forlot partiet, var det fordi det ble for mange ting jeg var uenig med partiet i, og ikke fordi jeg ble utsatt for hersketeknikker. Hersketeknikker så jeg da som en naturlig del av en politisk kamp.

Hersketeknikker har vært med meg i mange sammenhenger senere. Jeg har blant annet kunne invitere Berit Ås til samtale med en stor dialoggruppe med kvinner som representerte ulike religioner da jeg arbeidet med religionsdialog på Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Teknikkene er universelle, og gir umiddelbar gjenkjennelse i forskjellige kulturer og religioner. Kvinner opplever sterkest hvor viktig verktøyet er til å forstå hva som skjer, men mange menn nytter seg også av det.

Hvilke hersketeknikker bruker du?

Når jeg starter med at jeg selv også bruker hersketeknikker, så er det for å allminneliggjøre det. I dag er hersketeknikker en av flere teknikker i min verktøyboks for å forstå hvordan vi mennesker agerer som enkeltpersoner og i relasjon til andre. Spesielt interessant er det å se at hersketeknikker ofte er en mørk side av en god egenskap vi har.

Her er noen eksempler:

Om du er en perfeksjonist, som har en egen evne til å se forbedringsmuligheter, så kan din påpekning av alt som er feil gi opplevelse av skyld og skam.
Om du er en som gjerne hjelper andre, kan det å stadig ønske å hjelpe skape en opplevelse av dobbeltkommunikasjon - du hjelper meg selv om jeg ikke opplever å trenge det, ergo er jeg ikke god nok i meg selv og påføres skam for det eller blir latterliggjort om det blir synlig at jeg trenger hjelp.
Om du er en som får unna ting, og tar snarveier fordi det er effektivt, så vil det kunne føre til at du lar være å involvere folk på veien som gjør at de ikke får tilgang til informasjon og de opplever at du holder dem utenfor
Om du er følsom type som ser etter unike løsninger, kan det skape opplevelse i andre av at deres bidrag ikke blir sett og anerkjent, og dermed usynliggjort, fordi du alltid har løsninger som er mer spesielle eller nødvendige..
Om du er en som bare kommuniserer med folk som er kompetente nok i ditt bilde, vil det være fare for at folk rundt deg opplever seg både usynliggjort og latterliggjort.
Om du er en som har en egen evne til å stille kritiske, granskende spørsmål for å skape gode, trygge løsninger, kan dine omkamper skape opplevelse av at de blir påført skyld og skam fordi de ikke har tenkt på alt.
Om du er en som ser bare de lyse sidene av livet, så kan din humor og spøk om alt og alle også i dypt alvorlige situasjoner oppleves som latterliggjøring.
Om du er en som er målrettet, sterk og tar raske beslutninger, kan du oppleves skremmende og dominerende, og ta så stor plass at de rundt deg blir usynlige og i veien for ditt prosjekt.
Om du er en som søker harmoni kan tilbakeholdelse av informasjon og det at du lar være å flagge en mening, skape nettopp det du ikke ønsker - konflikt og utrygghet.

Den gode egenskapen kan bli din fallgruve om det blir for mye av den. Om du hører noen si noe om deg som du stusser på og ikke kjenner deg igjen i, så kan det være nyttig før du avviser det helt, å undersøke om du har gått i din fallgruve.

Stress, press og spenninger gjør dette med oss. Noen ganger kjenner vi det selv. Andre ganger er det blindt for oss. Vi tror vi er vårt normale jeg, men stresset gjør at vi fremstår med større styrke enn vanlig. Det er som når du skrur opp volumet på radioen til en styrke som høyttaleren ikke tåler - det blir skurr og til slutt utålelig å høre på. Slik er mange av oss også når vi er i stress, vi har et viktig oppdrag vi ønsker å utføre og møter motstand på veien eller mangler overskudd og energi. Vår gode egenskap arbeider mot oss når det blir for mye av den – og gjennom overforbruk av kvaliteten vår overdøver støyen det gode formålet.

Jeg møter ledere som ikke forstår hvorfor de møter kritikk og motstand fra de ansatte. Selv ser og kjenner de bare sitt eget engasjement og drivkraft for å skape gode resultater både for eierne, samarbeidspartnere, kunder og ansatte. For mange er det blindt hvordan de oppleves, før det kommer en bekymringsmelding. Ok, de har forstått at alle ikke er enige i alt de gjør, men er ikke det normalt, kan de spørre. Hele ledergruppa er enige om dette, kan de også si, og forstår ikke at det er en del av problemet.

En sterk og målrettet leder som har fått et oppdrag fra et styre eller selv har definert et resultat som skal oppnås, er kanskje presset både av styret og markedet og kan bli enda blindere for hva deres handlinger kan skape.

Kompetent lederskap

En leder i stress er ikke alltid mottakelig for endring. For noen oppleves nederlaget ved å erkjenne at de har gjort feil, større enn å stå og eventuelt så falle på at de har rett. Å forstå hvorfor jeg ikke lykkes nå når jeg har lykkes før ved samme lederstil, er ikke lett.

Oftest har det vært mange signaler på veien til krisen, men de har blitt tolket inn i en egen forståelse av hvorfor motstanden kommer. Det er da det er lett å gripe til projisering: det er noe galt med de andre, for jeg gjør det jeg alltid har gjort! Men det er ikke alltid slik at noe som har fungert i en sammenheng fungerer i møter med nye mennesker, andre profesjoner og organisasjonskulturer.

“Kompetent ledelse dreier seg om å tilpasse relasjonen til medarbeidere og hva medarbeidere trenger av lederskap”

— Cathrine Filstad, Professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI

Du må først bli en av laget for å kunne dra laget i en ny retning. Du skal være trygg for å gå frem slik, fordi det tilsynelatende ikke gir raske resultater. Men det gir raskere resultater enn det blir om ditt lederskap skaper konflikt.

Som en leder jeg coachet sa det:

Jeg ser nå at omveien går raskere enn hovedveien.

For på hovedveien måtte han stadig bruke tid og krefter på å løse konflikter av ulike slag.

Hersketeknikker bruker vi alle