Jeg går hver dag gjennom Grønland i Oslo. Veien til jobb er fargelagt med mennesker i alle regnbuens nyanser. Her er det virkelig ikke konform klesstil og alle verdenshjørner er representert. Men ser du bak klær og hudfarge står personlighetene frem. Noen har et åpent lyst blikk, andre ser lukket ut, noen ser seg om interessert, andre ser ned og virker til å være i sin indre verden. Noen har et mørkt, sint blikk og andre ser litt ydmyke ut med hodet på skakke.

Mine indre briller farger hvordan jeg opplever de menneskene jeg går forbi. Jeg tolker hele tiden, slik også jeg blir tolket. Er jeg vennligsinnet eller ser jeg ned på deg med mitt blikk og min kroppsholdning? Smiler jeg tilbake når noen smiler til meg eller vender jeg blikket vekk og avviser? Vi påvirker hverandre i forbifarten der vi møter hverandre på vei gjennom Grønlandsleiret eller Brugata.

Min dagsform preger også mitt blikk. Noen morgener er jeg nedstemt og trett, noe som kan bidra til at jeg ser all elendigheten rundt meg som bekrefter min dystre tilstand. Jeg ser rus, ensomhet og fattigdom, skitt og søppel, kjenner dårlige lukter og tenker dystre tanker om tilstanden og framtiden. Eller jeg er glad og forventningsfull, med lystig musikk på øret, og ser mangfoldet, fargene, de gode krydderduftene, de vakre og fargerike menneskene og er optimistisk om fremtiden. I de to tilstandene vil blikket mitt være helt forskjellig. I den dystre tilstanden vil du møte et mørkt, bortvendt blikk og et lukket ansikt. I den lyse tilstanden vil jeg smile til verden, si hei til fremmede og ha et åpent, inviterende blikk. Når jeg smiler får jeg som oftest et smil tilbake, et hei blir møtt med et hei, mens mitt mørke blikk skaper ingenting som er verdt å samle på.

Tro ikke alt du tenker. Undersøk tilstanden din først. Tenker jeg noe i en dyster tilstand blir tankene farget av det. Er det en god dag blir både beslutningene og handlingene dine preget av det. Du oppleves også forskjellig av andre som møter deg, avhengig av både din og den andres dagsform.

Å ta inn dette i omgangen med kolleger eller ansatte kan være nyttig. Kanskje du bør utsette den samtalen fordi du allerede er i en irritert tilstand, gjerne på grunn av andre forhold i livet enn jobben. Eller fremskynde en samtale du synes er krevende fordi du har ressurser og en positivitet i deg som gjør deg rausere.

Kjennskap til ditt kroppsspråk i ulike tilstander kan være en ressurs. Å bli speilet på hvordan du blir oppfattet gir en god beredskap. Vi trenger ikke alltid se ut som vi føler oss. Det er ikke falskt å ville fremstå mer positivt enn vi er inni oss. Du kan ta stilling til hvordan verden skal oppleve deg. Men da må du også bli kjent med hvordan du ser ut. Enten ved å bli speilet av andre eller ved å selv faktisk gjøre noe så enkelt som å bli kjent med deg selv foran speilet.

Det finnes flere måter å bli kjent med sitt eget kroppsspråk på, her er noen aktuelle forslag:

Les Petter Schjervens Kroppsspråk. Forstå det som ikke blir sagt eller les kapittelet i Kjenn deg selv som lærer om kroppsspråk. Akkurat nå kan du også se serien Kroppsspråk på NRK og allerede denne helgen kan du bli med på Kommunikasjonsworkshop: Kroppen - ditt viktigste instrument med den danske koreografen Zitta de Fries.

Ønsker du virkelig å bli speilet på hvordan du kommuniserer med kroppspråket ditt er coaching og teamutvikling et godt sted å starte.

Relatert artikkel: Når kroppen sier mer enn ordene

Kroppsspråket som ressurs: Hva sier du uten å si noe?