KJENN DEG SELV: Hva skal du med selvinnsikt i arbeidslivet?

Hvordan vet jeg at jeg har fått selvinnsikt? Hvordan vet jeg at andre har selvinnsikt? Det er lett å tenke om andre at de har dårlig selvinnsikt når de er forskjellige fra oss. For meg kan det skje når jeg opplever at noen sier en ting og gjør noe helt annet. En god venninne sa alltid at hun gjerne ville at vi skulle møtes, men hadde ikke tid hverken til å snakke eller å finne på noe. Allikevel var hun fullbooket hele tiden, slik en type 7 (Entusiast) gjerne er, og hun hadde vanskelig for å prioritere alt hun hadde lyst til å få med seg. Da opplevdes det ikke lenger som et vennskap det var verdt å bruke tid på, og det har endt opp som et overfladisk relasjon som ingen av oss investerer i. Skulle denne 7eren fått mer selvinnsikt på hvorfor jeg sluttet å bry meg, måtte jeg tatt det opp med henne. Men det var vanskelig for meg da hun aldri inviterte til en slik samtale.

Tilbakemeldinger på mine egne blinde felt har jeg valgt å spørre andre om, og da noen jeg stolte mer på. 

kyle-glenn-715424-unsplash.jpg

Hvordan ser vi det som ligger i våre blinde felt?

Om du beskriver deg selv som ydmyk, men stadig får hint om at du virker arrogant, så er det kanskje på tide å se hva du gjør siden du virker slik. Kan du spørre om spesifikke tilbakemeldinger og tørre la andre gi deg konstruktiv kritikk? Kan du spørre noen du kjenner godt om de kan hjelpe deg å vise deg det du ikke ser? Sørg for å spørre noen du vet vil deg godt og som du vet vil formulere seg på en respektfull måte. Det kan jo også hende du får tilbakemelding om positive ting du ikke visste om.

I en prosess med selvinnsikt er det spesielt viktig å være klar over ting som kan gjøre det vanskelig for deg å komme videre. Sliter du for eksempel med traumer eller angst kan det være vanskelig å finne personlighetstypen din før du har jobbet deg gjennom det med terapi og kommet mer i balanse. Har du sosial angst vil du kanskje oppleve at du virker negativt på andre i sosiale sammenhenger, uten at de andre oppfatter deg slik. Vi har alle noen tendenser (bias) vi starter ut med, og det kan være fint å være klar over disse før du setter i gang en stor prosess. 

Hvordan vi oppfatter – og feiloppfatter – verden rundt oss er godt beskrevet av Daniel Kahneman i Thinking, Fast and Slow, og av Hans Rosling i Factfulness: Ten Reasons We're Wrong About the World.

Vanlige bias vi bruker

  • vi leter bare etter informasjon som bekrefter det vi vet

  • vi har overdreven tro på at det som skjedde kunne forventes

  • vi driver med ønsketenkning

  • vi foretrekker det kjente fremfor nye alternativer

  • vi er skråsikre

  • vi overvurderer det som er lett tilgjengelig

Konspirasjonsteorier, og intellektuelle dyder og laster

Kognitiv bias, skjevhet eller systematisk feil i oppfatning, vurdering og beslutning, er ofte studert i situasjoner der mennesker gjør spontane vurderinger av informasjon. Hvorfor tror for eksempel noen mennesker mer på konspirasjonsteorier enn andre? I Virtues of the mind skriver filosofen Linda Zabzebski om intellektuelle laster som godtroenhet, uforsiktighet, trangsynthet, uaktsomhet, sløvhet, fordomsfullhet og slurv.

Hun beskriver det som at intellektuelle karaktertrekk er vaner eller måter å tenke på, og at vi er ofte blinde for våre egne, som når vaksinemotstandere beskylde andre for å være trangsynte? 

En genuint trangsynt vil også være trangsynt på at hun er trangsynt, og trangsynthet er kanskje den vanskeligste intellektuelle lasten å takle, for som artikkelen sier:

Closed-mindedness is one of the toughest intellectual vices to tackle because it is in its nature to be concealed from those who have it.
— Bad thinkers Why do some people believe conspiracy theories? It’s not just who or what they know. It’s a matter of intellectual character

Heldigvis kan de intellektuelle lastene balanseres av intellektuelle dyder, som for eksempel åpenhet, nysgjerrighet og grundighet. Men det kan kreve mer enn selvinnsikt å gjøre noe med lastene. Vi må være både motivert og i stand til å til å gjøre noe med dem for å komme videre.

Enneagrammet og typenes blinde felt

Som 6er oppdaget jeg noen blinde felt som var helt ukjente for meg. For eksempel at jeg ofte avbryter andre når de snakker og at jeg er mye mer ekspressiv (bruker mange ord og forklarer lenge) når jeg er stressa, enn jeg ante. Siden jeg ofte kommuniserer kort og presist når jeg skriver og i jobbsammenheng, oppfattet jeg meg selv som å gjøre det sammen når jeg snakket. Så der fikk jeg en a-ha opplevelse.

Har du først oppdaget et blindt felt, vil du plutselig kunne se situasjoner fra tidligere i et annet lys, AHA! Derfor ble han så irritert på meg den gangen, eller derfor har jeg så mange ganger blitt spurt om jeg er stressa i den og den situasjonen. Det er innsikt som kan brukes og gjør det enklere nesten ganger jeg kjenner stresset ta meg. Jeg kan i hvert fall tenke meg om en ekstra gang før jeg starter en tirade med ord.

Et blindt (eller perifert) felt, er ofte noe vi vet om til en viss grad, men vi ser ikke på det som et stor sak. Vi forholder oss til det som noe som skjer av og til og ikke har så stor effekt på andre. Om vi blir konfrontert med det, svarer vi kanskje:

- Selvfølgelig, jeg vet jeg er sånn noen ganger, MEN….+ bortforklaring.

Kjenner du deg igjen i noen av eksemplene under?

1eren – Kritiserer og fremstår som bedrevitende overfor andre, og vil ofte si at de hjelper den andre å forstå hvordan ting skal være

2erenKrever å bli verdsatt for å hjelpe til, selv om den andre ikke har spurt om hjelp, og kan ofte selv si at hjelpen var påkrevd

3eren Over-identifiserer seg med alt som gir inntrykk av suksess og fremgang, og vil ofte si at de i motsetning til andre fokuserer på å få ting gjort og nå sine mål

4eren - Overdrevet fokus på seg selv og på å uttrykke følelser, og vil ofte si at det er for å fremstå som ekte

5eren - Tenker at andre er mindre innsiktsfulle enn dem, og vil ofte si at andre er lite nysgjerrige og ikke fordyper seg nok

6erenNagger og tester andres reaksjoner for å se hvor de selv står, og vil ofte si at de bare må være sikre på at den andre har forstått og at de har fått med seg all informasjon

7eren – Distraksjon og unngåelse av alt som er ubehagelig, og vil ofte si at de ikke har tid eller ta en hvit løgn om at de har glemt en avtale

8eren – Verbal skarphet og direkthet, og vil ofte si at de er engasjerte eller ærlige

9eren – Passiv aggresjon, for eksempel gi et løfte som de ikke holder, og vil ofte si at de har glemt det eller at de skal gjøre det straks


Hva skal du egentlig med selvinnsikt i arbeidslivet?

Gardners 9 typer intelligens

I 1983 presenterte Howard Gardner en modell med teorien om flere modale intelligenser i stedet for en dominerende og generell intelligens: The theory of multiple intelligences. Når vi nå snakker om et endret arbeidsliv der automatisering og roboter vil ta over mange av de enklere arbeidsoppgavene, er det også større fokus på hvilke kvaliteter som ikke kan automatiseres. 

Vi skal bruke teknologien til å gjøre samfunnet varmere og mer menneskevennlig, sier Jack Ma, og kaller den viktigste egenskapen i arbeidslivet fremover for LQ: "And what is LQ? The quotient of love, which machines never have." Sosiale og emosjonelle egenskaper - menneskelige trekk som maskiner ikke har – vil bli etterspurt i større grad fremover, sier McKinsey Global Institute. Og fra Alexa til selvkjørende biler, teknologi som fungerer ved å gjenkjenne følelser, baserer seg på utdatert forskning som bare mennesker kan oppdatere. 

I den norske skolen har de nå sett verdien av psykologisk kapital, og å forberedes på et arbeidsliv som etterspør det. Fra høsten 2020 skal livsmestring inn i de nye læreplanene, og elevene vil systematisk lære å takle medgang og motgang; forstå egne og andres tanker og følelser bedre. Temaer som seksualitet, kjønn, fordommer, mediebruk, rusmidler og personlig økonomi blir sentrale gjennom de ulike fagene. Psykisk trygghet og innsikt er på vei inn i skolen, og det å lære om følelser, tenkning og atferd blir en viktig del av læreplanen. 

Vi kan tenke på det som at emosjonell intelligens er den måten du får tatt i bruk IQen din på. Og at det allikevel ikke er sikkert at robotene vil ta jobbene våre, vi kommer bare til å måtte bruke kunnskapene våre på en ny måte.

Fra jeg startet i arbeidslivet har mye blitt endret, og der jeg tidligere laget print-annonser som ble skåret til med skalpell og limt opp på papp til presentasjonsmøter, gjør jeg nå nesten alt digitalt. Men; innsikten i menneskelig psykologi er like viktig – enten budskapet skal formidles i en avisannonse på trykk eller i en YouTube-video.

Så hva er da vitsen med coaching?

Ikke alle i en organisasjon er klar for selvutvikling eller coaching, det kan være ulike grunner til det. Når en ikke er klar for det vil en kanskje si at det er fordi en ikke har tid, heller fokusere på andre ferdigheter og taktikk, eller vil utsette det til en har gjort mer research på hvordan og med hvem selvutviklingen skal foregå. For en som ikke har hverken vilje eller lyst til endring, kan det være bedre å fokusere på ferdighetstrening, eller akademisk utvikling, så kan budsjettet investeres i de som vil få mest ut av å gå til en coach. 

Men om dere som organisasjon står i en situasjon der menneskelige relasjonene hindrer en god arbeidshverdag, kan det være verdt å sette i gang en team-utviklingsprosess, der alle jobber samtidig med økt selvinnsikt og bedre samarbeid. For i fremtidens arbeidsliv vil det være bruk for mange av Gardners ni foreslåtte intelligenser – og de som handler om å kjenne seg selv og andre kommer til å blir spesielt viktige!

Les også del 1 av denne artikkelen: Hva er egentlig vitsen med selvinnsikt?