KJENN DEG SELV: Hva er vitsen med selvinnsikt?

Det er tåpelig å forlange av en sommerfugl at den skal oppføre seg som muldvarp.
— Alexander Kielland
david-clode-527265-unsplash.jpg

For den som har tatt en titt innom kommentarfeltet på diverse nettaviser er det ikke vanskelig å få øye på argumenter som ville havnet i bunnslam-kategorien i Paul Grahams uenighets-hierarki: fornærmelser eller ren og skjær drittslenging. Twitter-kontoen Norges tekstkrigere har tatt på seg oppgaven å belyse kommentarer fra sosiale medier som ikke er lystig lesning, men som viser mange eksempler på faktaløs diskusjon.

Graham's hierarchy of disagreement

Mye har også vært skrevet om krigen som foregår i mediene, mellom reelle og falske nyheter, og hvordan Facebook har vært mulig å bruke som en ren dis-informasjonskanal i den amerikanske valgkampen for å påvirke lettpåvirkelige grupper. Noen mener sågar at hadde det ikke vært for mange av de mest ekstreme right-wing Facebook-sidene som inntil nå har fått spre falske nyheter, så hadde ikke Trump vunnet presidentvalget.

Facebook har nå identifisert mange hundre sider og kontoer som har fremhevet misledende informasjon og som nå blir slettet. Blant disse var Right Wing News, som hadde mer enn 3.1 millioner følgere og flere left-wing sider med mange følgere. Også de store mediehusene blir kritisert for å kaste seg på journalistikk som for enhver pris skal få deg til å klikke på overskrifter uten innhold.

It’s a race to the bottom of the brain stem, sier Tristan Harris.

Så er det da mulig, i en verden der stadig flere følelsesladede diskusjoner foregår i offentligheten, at hver enkelt av oss og mediene kunne diskutert med argumenter som ligger i høyere kategorier i Grahams modell? Kunne vi diskutert bedre om vi kjente oss selv litt bedre?

Tenk på den siste ubehagelige diskusjonen du hadde i en nær relasjon, hvor mange av argumentene havnet i hvilken kategori og hvorfor? Hva diskuterte dere? Var det et tilbakevendende tema dere aldri blir ferdig med, eller småting som egentlig handler om noe underliggende som dere ikke får sagt?

Hva var den siste konflikten du var i på jobb? Din egen indre konflikt eller en ytre konflikt? Hvem er du i konflikt med, en sjef, en medarbeider eller deg selv? Hva handler det om? Og hvordan påvirker det jobbhverdagen din?

I noen av disse spørsmålene ligger svaret på hva vi kan få klarhet i om vi kjenner oss selv litt bedre, hva som er vitsen med selvinnsikt og hvorfor alle snakker om at det er så viktig å kjenne seg selv.

Hva er vitsen med selverkjennelse?

Hva prøver du å skjule for deg selv – og hvordan?

Et hinder for å få et best mulig liv gjennom selverkjennelse, er tendensen vi har til at en del av oss lyver til en annen del av oss. Vi lyver til oss selv av en veldig forståelig grunn; det er smertefullt å se sannheten i øynene. Livsløgnen lever i beste velgående.

Det er spesielt fire ting vi lyver til oss selv om:

  • Ting vi trenger å forandre i livet

  • Ting som kan forstyrre selvbildet vårt

  • Ting vi ønsker sterkt men ikke kan få

  • Ting vi er sint på andre for

Vi skjuler gjerne sannheten for oss selv, men andre ser ofte symptomene og konsekvensene av det gjennom våre forsvarsmekanismer og mestringsstrategier.

De mest brukte forsvarsmekanismene for de ni typene er:

1eren kan vise motsatte følelser av det de egentlig vil, for å unngå å fremstå med feil og opprettholde selvbildet om å være perfekt, eksempelvis demonstrativt fordømme andre for noe de selv egentlig opplever skam for

2eren kan bruke undertrykkelse for å unngå vanskelige følelser og opprettholde selvbildet om å være godhjertet, eksempelvis bevisst la være å forholde seg til egne ønsker og behov

3eren kan bruke identifikasjon for å unngå å fremstå mislykket og opprettholde selvbildet om å være en suksess, eksempelvis ta opp i seg tenkemåter, væremåter, synspunkter og holdninger fra en person de ser opp til i omgivelsene

4eren kan bruke introjeksjon for å unngå å fremstå ordinære og opprettholde selvbildet om å være autentisk, eksempelvis svelge alle tilbakemeldinger hele uten å skille hva som er bra og dårlig

5eren kan isolere seg for å unngå å føle seg overveldet og opprettholde selvbildet om å være kunnskapsrik, eksempelvis isolerer alle deler av livet sitt; distansere seg fra andre, isolere jobbliv fra privatliv og følelser fra tanker

6eren kan bruke projeksjon for å unngå å avvisning og usikkerhet og for å opprettholde selvbildet om å være lojal, eksempelvis tilskrive egne følelser (både positive og negative) til den andre personen

7eren kan rasjonalisere for å unngå ubehagelige følelser (smerte, tristhet, skyld, angst) og opprettholde selvbildet om å alltid være positiv, eksempelvis ikke ta ansvar for en handling, men beskrive det som positivt og rettferdiggjøre det ved å skylde på noe utenfor seg selv.

8eren kan fornekte (tanker, følelser, ønsker, sanser, behov) for å unngå å fremstå svak og opprettholde selvbildet om å være den sterke, eksempelvis minimerer eller totalt unngå å vedkjenne seg alvorlig sykdom eller overbelastning.

9eren kan narkotisere for å unngå å forholde seg til ting for å opprettholde selvbildet om å være en fredsskaper, eksempelvis unngå å ta stilling eller utsette å svare i stedet for å ta direkte stilling, og bli passiv aggressiv.

Vi ser oftere andres forsvarsmekanismer enn våre egne, nettopp fordi det er blindt for oss. Så hvordan kan vi anerkjenne og godta ønskene våre uten å nødvendigvis handle på dem? Hvordan kan vi akseptere våre egne feil uten å bli fortvilet? Vi kan kanskje starte med å akseptere at vi alle har våre blindsoner, og at om vi oppdager dem vil vi faktisk få det bedre med oss selv og i relasjonen til andre. Et morsomt sted å starte kunne vært med verktøyet Know Yourself Prompt Cards fra The School of Life. Kortene presenterer ideer og spørsmål som gjør det lettere å forstå.

Og som Ester Perel (omtrent) sier det: relasjoner er som instrumenter. Hvis du forventer å ta opp gitaren og spille som en proff med en gang kommer du til å bli frustrert, og kanskje legge det fra deg og gå glipp av noe fint allerede før det har startet. For å bygge et langsiktig, trygt og solid forhold, prøv å erkjenne at du har feil, samtidig som du respekterer både deg selv og partneren din høyt.

Som 6er ser jeg på meg selv som lojal, alltid forberedt og hyper-årvåken, og jeg vil helst ikke være en som svikter andre, kommer uforberedt eller gjør ufornuftige ting. Som en 6er type forstod jeg ikke helt hva jeg gjorde når jeg projiserte over på andre. Men etter mange observasjoner har jeg forstått at det av og til handler om å idealiserer andre i det uendelige helt til jeg får helt nok og sier stopp (jeg er lojal), og andre ganger om at jeg klager over andres usikre eller ufornuftige valg (jeg er ikke ufornuftig).

Nå er det ikke slik at det bare er 6er typen som projiserer, men denne forsvarsmekanismen er spesielt mye brukt av 6eren. 7eren vil for eksempel gjerne projisere glede eller pessimisme, mens en 8er vil projisere styrke eller svakhet. Se alle typenes projiseringsmekanismer her.

jessica-d-vega-1050270-unsplash.jpg

Hva er selvinnsikt og hvordan får du det?

Hvordan virker jeg på andre rundt meg? Hjemme? På jobben? Hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Selvinnsikt er evnen til å se seg selv i forhold til omgivelsene. En måte å lære mer om seg selv på er å gå i coaching, terapi eller gruppeterapi og utvikle større selvforståelse og interpersonlig læring. Selvinnsikt er vanskelig å komme nær uten å involvere andre, ettersom vi ikke alltid ser ting klart eller utenfra oss selv. Selvinnsikt og selvutvikling krever både innsats, tid og samspill med andre. Og i den andre enden venter det en ganske stor belønning.

Om du vil starte med observasjon er en personlighetstest et godt sted å starte, for så å lese om de forskjellige typene i Enneagrammet og tydeligere se dine styrker, svakheter, fallgruver og utviklingsveier:

Her er typenes utviklingsveier:

  • En sunn 1er går mot en sunn 7er og blir livsbekreftende i stedet for kontrollert og begrenset

  • En sunn 2er går mot en sunn 4er og kommer i kontakt med følelsene sine, og dermed og egne behov og ekte selvinnsikt

  • En sunn 3er vil gå mot en sunn 6er og kjenner etter ekte følelser, bli mer samarbeidende, mindre individualistiske og presterer uten å måtte fremheve det

  • En sunn 4er vil gå mot en sunn 1er, fra subjektivitet til objektivitet og kan handle uten selvabsorpsjon

  • En sunn 5er går mot en sunn 8er, de går fra observasjon til involvering, og vil ta involvere seg mer med miljøet og menneskene rundt seg

  • En sunn 6er går mot en sunn 9er blir de emosjonelt stabile, fredfulle og selvstendige - de stoler på seg selv og andre

  • En sunn 7er går mot en sunn 5er og involverer seg mer i dybden, finner mer stabilitet og sikkerhet og til å vite mer om hva som gjør dem så takknemlige for livet

  • En sunn 8er går mot en sunn 2er og identifiserer seg med andre – i stedet for mot dem

  • En sunn 9er går mot en sunn 3er og blir mer selvsikre og interessert i å utvikle seg til – mer proaktiv og handlende

Som 6er er den største selvinnsikten jeg har fått å forstå at jeg bli veldig reaktiv når jeg blir stressa. Det har vært ekstremt verdifullt å kunne observere og kunne dempe reaksjonen og prøve å respondere mer enn å reagere. Så får jeg det ikke til hver gang, men det å i det hele tatt kunne se og kjenne igjen når reaksjonene kommer er et godt skritt på veien mot endring.

Det finnes selvfølgelig mange måter å tilnærme seg ny selvinnsikt på, og Ennneagrammet er bare en av mange gode metoder vi anbefaler. Her er en annen mer visuell retning å prøve ut: How To Chart A New Course For Your Life With 3 Simple Diagrams.

Les del 2 av denne artikkelen: Hva skal du med selvinnsikt i arbeidslivet?