Foto: Håvard Sæbø

Hva var ditt første møte med Enneagrammet?

Jeg møtte Kristin da jeg var hun var leder for Fretex Øst-Norge og jeg var Butikksjef i en av butikkene i Oslo. I den perioden hadde jeg en ansatt i butikken som opplevdes manipulerende, Kristin hjalp meg med metoder for å takle det. På et senere tidspunkt kom jeg tilbake til Coaching hos Kristin og hun presenterte meg for Ennegrammet.

Jeg ble veldig interessert men forstod ikke umiddelbart hvilken type jeg var, vinglet jeg mellom å tro at jeg var en 8er (er direkte og kan fremstå sterk) og en 5er (kjente meg igjen i å være tenkende, kunnskapsugen og å like å jobbe selvstendig), og jeg landet lenge på 5er. Samtidig var det noe som ikke stemte, jeg stusset over at jeg var mer utrykksfull og utadvendt enn typiske 5ere.

Hadde du en konkret problemstilling som du jobbet med?

Min problemstilling var at jeg ønsket å endre og spisse jobbrolle og jobbmiljø, uten at jeg visste helt hva jeg egentlig måtte endre for å få mer flow: hvordan og når jeg jobber best, hvordan får jeg brukt kvalitetene mine.

Hvor lang tid tok det før du forsto hvilken type du var, og hvordan hjalp det deg?

Jeg brukte lang tid på å lande på at jeg ikke var 5er. Da jeg fant ut at jeg var 6er falt alt på plass, og det har hjulpet meg å ta konkrete valg og komme ut av handlingsparalysen som jeg stod i lenge. (Notat: 6ere bruker ofte lang tid fordi de kjenner seg igjen i alle typene).

Jeg tok et valg og ble Freelancer, spisser meg nå på det som er mine styrker (spørsmålsstiller, research, strategi) og øver meg på å stole mer på både følelser og magefølelsen – den stemmer alltid!

Hadde det vært opp til meg så mener jeg personlighet og studieveiledning burde vært et eget fag på skolen, gjerne med Ennneagrammet som metode.

Det har faktisk tatt fire år fra jeg ble introdusert for typene til jeg landet på 6er. Men underveis har Enneagrammet hjulpet meg å forstå mer av meg selv i forhold til andre, da blir det også enklere å forstå at konflikter ofte bunner ut i forskjellige måter å se verden på. Det er enklere å takle kritikk fra en 1er når du vet at drivkraften til en 1er er å gjøre ting alt helt riktig (etter deres prinsipper), enn hvis du tror at de gjør det for å hakke på deg. Da blir deg også lettere å si til 1eren at du må gjerne jobbe videre med disse detaljene, men jeg synes det er bra nok på denne måten som jeg har foreslått og tenkt grundig gjennom.

Hva synes du er det beste og det værste med å være en 6er?

Jeg opplever at jeg er en sekser med 7er vinge. Veldig nysgjerrig på mange ting og retninger, og at det er en slags gave å kunne grave frem essensen ved å stille gode spørsmål – i jobbsammenheng har det vært min store styrke. Samtidig er det en fallgruve, det kan hindre meg til å komme til konklusjon og handling fordi jeg aldri stopper med researchfasen og ofte finner flere sider av saken som jeg vil utforske mer før jeg kommer i gang med å lage/gjøre/handle.

Ved hjelp av Kjernekvadranten gjorde jeg også en liten øvelse på dette som jeg bruker mye nå:

Det er krevende å ha så mye frykt som seksere har, og alltid skulle sikre seg om at ting er trygt ( litt misunnelig på 8ere der:-). Angst sett i lys av 6er-typen gjør det lettere å forsone seg med at jeg har det, forstå hvorfor jeg har det – og finne gode teknikker for å takle det. Samtidig har jeg også en kontrafobisk evne, jeg kan kaste all frykt og hoppe inn i situasjoner som andre kanskje synes er skumle. Det blir hvert fall ikke kjedelig når man har dette spennet i seg, og når jeg forstår forskjellen kan jeg bruke det mer bevisst.

Hvor vil du anbefale andre å starte hvis de er interessert i å lære mer om Enneagrammet som metode?

Jeg bruker appen Know your type og leste boken Enneagrammet - Din personlige utviklingsvej av Helene Makani, begge har vært en god introduksjon.

Som den internettdetektiven jeg er, så har jeg vært innom utrolig mange tester, artikler og verktøy, en oppdagelse jeg gjorde var ganske morsom: i beskrivelsen av hvordan en type 6w7 med stacking sp/sx ser ut (uttrykksmessig/energimessig) så jeg plutselig at jeg kjente meg veldig igjen i bildene av de som var eksemplifisert, det var noe med den litt usikre, tenkende, engergisk, nervøs men allikevel tilstede-utrykket.

Bare for moro skyld, her er bildet av noen kjente personer som sies å være 6w7 sp/sx – meg helt til høyre.

Synes du navnet SKEPTIKER er et godt navn på 6eren?

Det finnes mange forskjellige navn på typene, av de jeg har sett på 6eren liker jeg nok Spørsmålsstilleren, det er det jeg kjenner meg mest igjen i. Jeg bruker alltid spørsmål som metode, men jeg gjør det jo ofte fordi jeg er skeptisk eller fordi jeg skal være trygg på at alt er kartlagt før noe settes i gang, så sånn sett stemmer jo skeptikeren også godt.

Hvilket råd vil du gi til andre som oppdager at de er type 6?

Jeg har alltid hatt stor nytte av å drive med fysiske ting som får meg ut av å tenke og inn i full konsentrasjon om det jeh holder på med: løping, fjellklatring, dansing eller rett og slett sjauing, det er en fin balansering for å komme ut av hodet. I forhold til følelser så øver jeg meg fortsatt på å sette navn på dem, appen Buddhify har vært til stor nytte for å finne fokus.

Jeg tror det er viktig å huske på at mindfulness ikke er den eneste måten å være tilstede i nået på, det finnes flere måter å bryte ut av hodet på: flow, begeistring, ekstase.

Har du et motto eller favorittsitat som du opplever passer til deg som person og for 6eren som type?

“Det eneste dumme spørsmålet er det som ikke blir stilt.”

Karina Hillestad er Tekstforfatter og konseptutvikler, og samarbeidspartner med Kristin i utvikling av Kjenn deg selv-konseptene.

Karina Hillestad, Den spørsmålsstillende internettdetektiven