Hvordan uttrykkes medfølelse?
Medfølelse utrykkes ulikt
- Jeg prøver jo bare å hjelpe henne, men hun blir så sint, så en leder til meg nylig.
- Har hun bedt deg om hjelp?, spurte jeg.
- Nei, men jeg ser at hun trenger hjelp.
- Hva sier hun at hun trenger da?, spør jeg.
- Hun sier at hun trenger å forstå mer av problemet før hun vet hva hun trenger.
- Og du tenker at hun tar feil, og at du vet bedre enn henne hva hun trenger?
- Faktisk – ja!, var lederens siste svar.
Vi tenker gjerne at et empatisk menneske, er et menneske som setter seg selv til side for å hjelpe et annet menneske, og tar du ikke imot, så er du utakknemlig. Utfordringen med dette er at de som gjerne blir opplevd som uselviske og alltid tilgjengelig for å bistå, i liten grad etterspør hva du trenger hjelp til, for det vet de allerede. Tror de.
I en leder-medarbeider-relasjon er dette en utfordring. Om du som leder forstår at en medarbeider sliter og du automatisk bistår med det du selv mener vedkommende trenger, kan dette få negative følger. Du kan fort få en umyndiggjort medarbeider, og en medarbeider som opplever seg avvist, at du ikke er interessert i henne eller viser henne respekt for den hun er.
Å vite - eller forstå og kjenne?
Både kognitiv empati – å forsøke å forstå hvordan den andre føler, tenker og handler, og emosjonell empati – å kjenne på de samme følelsene som andre har, og føle at du ønsker å hjelpe, krever noe grunnleggende av oss. Vi må være nysgjerrig og undersøkende for å forstå andre og føle det de føler. Vi tror gjerne vi vet, men vet veldig ofte ikke. Kanskje vi gjør lurt i å ta utgangspunkt i at vi ikke vet?
Når vi blir møtt med noe annet enn det vi trenger
I virksomheter jeg bistår møter jeg på karakteristikker av ledere og medarbeidere: Hun er for rask og hører ikke på meg, han er så utilgjengelig og tilbaketrekt, hun tar så lett på ting, han er så sen og bruker så lang tid. Eller det motsatte: Hun er så rask til å ta tak og det er så lett å få hjelp, han skaper så god stemning slik at jeg blir i bedre humør, han er skikkelig kunnskapsrik og har alltid god tid når han skal forklare noe for meg. Hvordan vi fortolker andre handler ofte om våre egne behov. Om vi opplever at det vi trenger blir møtt, blir vi positiv til vedkommende, men om vi opplever at andre ikke møter oss på det vi trenger, blir noe som kanskje i en annen sammenheng kunne vært positivt, tolket negativt.
Vi viser på veldig forskjellig måte at vi er engasjert i den andre. Vi viser medfølelse ulikt, for vi er forskjellige. Og vi hjelper lettest og raskest med det vi selv ønsker oss og trenger i samme situasjon. Kunsten er å kunne forstå at når den andre møter oss med noe vi opplever at vi verken etterspør eller trenger, kan det likevel være et uttrykk for empati og ønske om å hjelpe. Klarer vi da å ta imot, er det enklere å be om det virkelige trenger på ett senere tidspunkt.
Ambisjon om balanse
Noen av oss har så lett tilgang til å hjelpe, at vi ikke ser at vi skaper både avhengighet og ubalanse i relasjonen, om vi ikke holder oss tilbake og faktisk undersøker hva som er opplevd behov, og samtidig sier hva vi trenger selv. Jeg har gått i baret på dette flere ganger i mitt liv. Men jeg har heldigvis en venn som krever balanse, selv om det i lange perioder har vært ubalanse i våre livsutfordringer. Det har lært meg mye, også fordi jeg har blitt utfordret på å bli tydeligere på hva jeg trenger. Ambisjon om balanse er viktig overalt, enten det er i relasjon til kollega, en medarbeider, partner, venner eller egne barn.
Se etter automatiske mønstre
Hva er ditt automatisk mønster, hva tenker din kollega, partner, sønn eller datter lettest tyr til når de vil bistå deg?
En perfeksjonist vil fort peke på hvilke rettigheter du har i din vanskelige situasjon. Og finne frem i lover og regler for deg slik at du får tilgang til disse rettighetene raskt og kan finne veien videre.
En hjelper vil umiddelbart slippe det de holder på med, utsette egne oppgaver og hjelpe deg, gjerne før du har spurt om det, og uttrykke at de natt og dag vil være tilgjengelig for å bistå deg uansett hvilke behov du har.
En utretter vil raskt se og peke på hva som må gjøres og gjøre det for deg effektivt og uten noe om og men, og uten å uttrykke sterke følelser i situasjonen.
En individualist vil uttrykke sterk medfølelse og formidle hvordan de opplever det du står i selv, og invitere deg til og forvente at du deler følelsene du har, og vil ha uendelig med tid til å snakke om det som er vanskelig og trist.
En observatør vil uttrykke nøktern medfølelse uten å invitere til å dele følelser, og samtidig dele av sin kunnskap på området og forklare. De vil ofte komme tilbake med mer informasjon om feltet når de selv har fått fordypet seg i det.
En skeptiker vil kunne peke på all mulig risiko i den situasjonen du står i, være undersøkende med mange spørsmål for å bli trygg på at alle mulige fallgruver har blitt undersøkt. Dette for å skape trygghet i dem selv for at de har forstått, og for å hjelpe deg til å ikke bli utsatt for unødig risiko i den situasjonen du er oppe i.
En entusiast vil invitere deg til å planlegge hvordan du kommer deg bort fra situasjonen du står i ved å ha noe gøy å se frem til og gripe fatt i slik at du kan unngå de vanskelige følelsene.
En utfordrer vil ha sterke meninger og uttrykker gjerne uten omsvøp sin vurdering av hva som er rettferdig i situasjonen på en direkte og tydelig måte. De har stor kraft i seg til å rydde opp for deg med sin kraft og beslutsomhet.
En fredselsker vil tenne stearinlys, på ulike måter skape god stemning, høre på deg og støtte deg og ha god tid til dette, og selv beskrive med mange ord hvordan de selv har løst og fått det fint i tilsvarende situasjon.
Påminnelse: hva er min drivkraft? Hva er den andres drivkraft?
Jeg holder foredrag om hvordan ulike personlighetstyper uttrykker empati. På det siste kom en av medarbeiderne bort til lederen sin og sa: «Nå forstår du hvorfor jeg må stille alle disse spørsmålene som jeg ser irriterer deg. Jeg trenger å være trygg på at vi gjør det riktige for alle.» Lederne kom himmelfallen til meg og uttrykte glede over at medarbeideren hadde oversatt seg til henne på en måte som gjorde at det var lettere å forstå og tåle samtalene med medarbeideren. Å forstå hvordan ulike personlighetstyper handler for å vise sin empati, skaper bedre bedriftskultur og arbeidsmiljø. Det gjør oss rausere med hverandre.
Når jeg kjenner på uro, irritasjon, oppgitthet og til og med sinne i møte med andre personlighetstypers reaksjon på min situasjon, øver jeg meg på å ta et øyeblikk til å reflektere over hva den andres drivkraft er. Da dempes min reaksjon, og jeg håndterer det som gis meg med større raushet og takknemlighet. Jeg prøver å minne meg selv på at hvis jeg tar imot det som gis meg, så øker sannsynligheten for at jeg også får det jeg har behov for. Det har gitt meg mye!
Om du eller din virksomhet ønsker å utforske temaet medfølelse nærmere, ta kontakt
